100
Strøvelter på en elvebrink ved et av vassdragene i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet. Fotografiet ble tatt mens terrenget ennå var søndekt og mens elva fortsatt var delvis islagt. Når våren kom og elva ble isfri, ble stokkene rullet utfor skråningen ned mot fløtingsvassdraget. Det ble fløtet løst på de minste sidevassdragene, mot de brede, stilleflytende hovedvassdragene, hvor det ble samlet i flåter for videre fløting mot sagbrukene i kystregionen. Det kommersielle skogbruket i denne regionen startet så seint som mot slutten av 1800-tallet, da skandinaviske, baltisk-tyske og engelske selskaper etablerte sagbruk ved elveosene i kystsonen, med sikte på salg av trelast til vesteuropeiske markeder. Men det var også langt fra hogststedene i skogene til sagbrukene i kystregionen, og enda lengre til trelastmarkedene i Vest-Europa. Derfor var det bare kvalitetsvirke som ble påkostet fløting og videreforedling til skurlast. Da Egil Abrahamsen (1893-1979) begynte å arbeide i skog som firmaet Bache og Vig hadde kjøpt langt øst i regionen (Seregovo-skogen), var kravet at 24 fots furu- og granstokker skulle ha toppmål på henholdsvis 20 og 25 centimeter, mens lerketømmeret skulle være 28 fot langt og ha toppmål på 28 fot. Tømmeret i strøveltene på fotografiet har skorpebark og stor andel kjerneved, og må sannsynligvis ha vært godt utmalmet furu- eller lerketømmer av de nevnte dimensjonene. Sentralt i bildeflata satt en mann i mørk vinterfrakk og med pelslue på hodet. Dette kan ha vært forstmannen Kaare Nansen, sønn av polarhelten Fridtjof Nansen. Kaare Nansen arbeidet i Russland i perioden 1923-1928.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo