Skogforvalter Asbjørn Garaas orienterer om mekanisert tømmertransport fra hogstfeltene i terrenget til velteplasser ved bilveg under ei befaring som inngikk i en konferanse Direkto...

Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Den 9. september publiserte journalisten Torbjørn Røsting følgende reportasje fra befaringsdelen av konferansen i regionavisa Østlendingen:

«En omlegging til halvstasjonære barkingsanlegg i Engerdal vil gi ledighet for flere hoggere straks

Under utferden i statens skoger ble det gitt en orientering om mekanisk drift i Elvdal skogforvaltning. Skogforvalter Asbjørn Garaas tok deltakerne med til en drift i Elvdal der det ble demonstrert mekanisering av transporten i terrenget, slik det har vist seg mest hensiktsmessig og økonomisk under de forholdene man har der. Tømmeret kjøres i hele lengder. En metode som oftest blir brukt i forbindelse med sluttavvirkninger, men den har også gitt utslag i tynningsdrifter. Skogforvaltningen har prøvd denne driftsformen under høyst varierende terrengforhold og resultatene på de forholdsvis svake boniteter har vært fordelaktige, opplyste Garaas.

ARBEIDSLAG
Det ble understreket at det er en betingelse at samarbeidet mellom kjører og hoggere er det beste. Man har organisert skogsarbeiderne i lag. Fire av karene har arbeidet sammen i tre år, og de disponerer traktor med vinsj. Kjøreren er selv eier av traktoren og laget påtar seg hogst og kjøring etter fast pris pr. kubikkmeter. Virket skal være opplagt i lunner ved vei eller vassdrag ferdig til maskinbarking.
Avgjørende for et godt resultat er planleggingen. Det merkes opp lunnegater fram til velteplassen og hoggerne er interessert i at tømmeret blir felt slik at det er lett å ta for kjøreren.

TIDSSTUDIEDATA
Driftskontoret ved Direktoratet for statens skoger samlet siste vinter tidsstudiedata fra en rekke forskjellige stamme lunningsdrifter. På grunnlag av dette materiale er man kommet til at kjørehastigheten er tilnærmet avhengig av lass-størrelsen og naturlig nok at pålessingstiden pr. kubikkmeter er sterkt avhengig av middeldimensjonen pr. tre, men for smått virke kan denne tiden reduseres betydelig ved at hoggerne håndlunner virket. Avlessingstiden er liten og i gjennomsnitt for de undersøkte driftene ca. 2 ½ minutt pr. lass. Det tas forbehold om absolutte tall i undersøkelsene, men tendensen er tydelig.

PRESTASJONSDATA
Skogforvalter Garaas oppga noen tall som illustrerer prestasjonene i det aktuelle driftsområde. Middelveilengden er 150 meter, kjørehastigheten i terrenget 3,5 km/t, pålessingstid i tynningsfelt 5,7 min. pr. kbm., i tømmerstandsområdet ca. 5,5. Til sammenligning nevnes at pålessingstiden for særlig grovt virke ca. 2,2 min. Laststørrelsen har i gjennomsnitt vært 2,5 kbm. Arbeidskraftbehovet er beregnet til 0,142 effektive dagsverk pr. kubikkmeter ved hogst med håndlunning og veltarbeid og barking. 0,028 til kjøring med sortering på velta oig 0,010 planlegging og blinking.

Men, tilføyet Garaas, det gjelder 7,5 timers dag og han ba om at tallene ikke måtte misbrukes. I praksis mente han at et tillegg op 20-25 prosent vil gi mer riktig bilde.

BARKEMASKINENE
Vår transportable barkemaskin har barket 5-6000 kbm i året. Den har vært brukt i 3 år og vi regner med en dagsprestasjon på 40-50 kbm u/b med 2 manns betjening. Det er helt klart at dette ikke er den mest rasjonelle måten å nytte maskinen på. Den burde omarbeides noe og nyttes halvstasjonær. Grunnen til at dette ikke er gjort ennå, er faktisk arbeidskraftproblemet. En slik omlegging må nødvendigvis føre med seg et stort overskudd av hoggere idet 70-80 prosent av vårt driftskvantum må hugges ubarket om en skal nytte et slikt anlegg, sluttet skogforvalter Garaas.»

Collapse text